Koloskopi
Koloskopi er en undersøkelse der legen setter inn en slange i nedre tarmsystem. Ved en koloskopi undersøker man endetarm, tykktarm og nederste del av tynntarm.
Først litt om utstyret. Det er flere produsenter av koloskop, med de er i prinsippet bygget opp likt. Det er en gummislange på omtrent 140cm. Tuppen av gummislangen har lys og et lite kamera. Kameraet har fantastisk optikk og gjerne 4K kvalitet på videobildene som genereres. På tuppen er det en spyl og sug åpning, en linsevasker og en arbeidskanal. Gjennom arbeidskanalen kan legen sette inn utstyr for å ta vevsprøver, fjerne polypper og annen sykdom og det kan settes inn klyper og nett for å ta med seg vevsprøver. Lyset i tuppen av koloskopet kan endre farge, slik at vev som har syke karområder eller endret struktur vises bedre. Tuppen på kolskopet kan vrie til høyre/ venstre og opp/ned. På den måten kan koloskopet sikte seg inn mot åpningen i tykktarmen og føres inn uten å skade slimhinnen. Legen som utøver undersøkelsen kan sette inn gass og vann, eller suge det ut. Avhengig av hvor man er i tarmen, vil undersøkeren gjerne ha litt mer eller mindre tyngde i tarmen, for å letter komme forbi svinger. Et hjelpemiddel som ofte er tilgjenglig er en “Skop-guide”. Det er en detektor som ved hjelp av magnetisme og avanserte databeregninger klarer å vise hvordan koloskopet ligger i buken. Moderne koloskop har egen programvare med kunstig intelligens, slik at alle områder i tarmen også blir vurdert av en dataprosessor.
Man kaller undersøkelsen for koloskopi, men man ser bare slimhinnen. Noen ganger kan man få inntrykk av om det er forandringer i den muskulære veggen av tykktarmen, eller om det er sykdom i bukhinnen som kler tykktarmen. Dette kan man sjelden observere visuelt. Det er indirekte observasjoner, ved at slimhinnen i tarmen buker inn eller ut på steder den ikke skal gjøre det, eller ved at man kommer til knekk dannelser i tarmen som ikke burde være der.
Dersom en koloskopi skal være vellykket kreves det at tarmen er tom for avføring. Dette skjer ved at pasienten tømmer tarmen sin for all avføring med et middel i dagen før undersøkelsen. Det er mange forskjellige middel på markedet, og dessverre er likheten mellom dem alle at de smaker vondt. I tillegg skal pasienten unngå frø og kornprodukter i noen dager før undersøkelsen. Aller værst er bringebærfrø, linfrø og sesamfrø. De er akkurat så store at de tetter igjen suget. Uansett hva pasienten gjør, så vil det ligge igjen litt avføring og litt væske i tykktarmen. Det er fordi kroppen vår produserer avfallsstoffer som vi kvitter oss med via avføringen, dessuten produserer vi gallevæske, bukspyttvæske og tarmvæske kontinuerlig. Dette er sjelden et problem for undersøkeren, for det kan enkelt suges opp. Det er ikke noe lurt å jukse med forberedelsene. Det som gjør undersøkelsen vond er særlig dårlig tømming.
Det er ikke alle leger som tilbyr smertestillende før en koloskopi, men jeg gjør alltid det. Jeg gir det før undersøkelsen starter, fordi det er særlig i de nedérst 40 cm at smertene er værst. Etter dette er det mindre plagsomt. Om du vil vite årsaken til det, så står det omtalt i boken min “Magesmerter”. Dersom pasienten klarer å ligge rolig uten å stramme magemusklene, så går undersøkelsen mye fortere. Det er lettere å ligge rolig og slappe av dersom man har litt smertestillende og beroligende medisinering.
En koloskopi undersøkelse tar fra 20-60 minutter å gjennomføre. Det avhenger av om det er en lang og slynget tarm, eller en rett og grei tarm. Det er også avhengig av om legen tar prøver, eller fjerner forandringer i tarmen.
Under en koloskopi kan legen påvise medfødte misdannelser, karforandringer, fargeforandringer, betennelser, innvollsorm, utposninger, polypper og kreft. Dersom legen påviser sykdom tidlig, kan den nesten alltid kureres.
