Intestinal spiroketose
Intestinal spiroketose er en sjelden tilstand, som det er lett å glemme, også for erfarne mage-tarmleger. Jeg må innrømme at jeg selv glemte å inkludere sykdommen blant alle de over 160 tilstandene jeg beskriver i boken min “Magesmerter”. Grunnen til at jeg kom på den nå, var en henvendelse på kontaktsiden min. En kvinne hadde fått diagnosen etter en koloskopi, og lurte på om jeg kunne skrive litt om dette. Selvsagt gjør jeg det!
Intestinal spiroketose er en bakteriell infeksjon, der en av to bakterier legger seg over slimhinnen i tykktarmen og endetarmen. Bakteriene hindrer tarmcellene i slimhinnen å suge til seg vann og salter. Resultatet blir tynn diare, som kan være vanskelig å holde på. Det er assosiert med magesmerter i varierende grad. De to bakteriene som kan gi tilstanden heter Brachyspira aalborgi og Brachyspira pilosicoli.
Leger som arbeider i utviklingsland er mer kjent med denne sykdommen enn vi som bor i Norge. Det er fordi intestinal spiroketose er vanligere i fattige land med dårlig hygiene, og hos pasienter med nedsatt immunforsvar. Intestinal spiroketose var i en periode assosiert opp mot HIV og AIDS, men dette er ikke lenger så vanlig, trolig fordi behandlingen hos HIV infiserte er blitt så god de senere år. De fleste som rammes av intestinal spiroketose i Norge er friske menn og kvinner i voksen alder.
Jeg har skevet med pasienten som kontaktet meg på nettsiden min. Det viser seg at hun hadde helt typiske symptomer, men det tok mange måneder før legen hennes fant ut hva som feilet henne. Det tror jeg er fordi symptomene minner så veldig om de man finner hos mer vanlige tilstander.
Pasienten hadde administrativt arbeid på kontor. Det var ingen hun visste om som hadde liknende plager, og familien hennes var frisk. Hun brukte ingen medisiner. Pasienten hadde konstante magesmerter av murrende karakter. I perioder kunne det være takvise smerter, og det var varierende intensitet. Det var ikke utstrålende smerter, og det var ikke noe hun kunne gjøre for hverken å provosere smertene eller redusere dem. Hun følte seg slapp og hadde dårlig matlyst, men hadde ikke feber. Hun hadde vanntynn diare, med avføringstømming minst 5 ganger hver dag. Hun hadde en uønsket vektreduksjon på 5 kilo, siste 6 månder, og det samsvarte med deput på plagene hennes.
Fastlegen hadde undersøkt pasienten ved flere anledninger, uten å finne annet enn litt høye verdier av betennelsesproteinet CRP, og litt forhøyet antall hvite blodceller. Det var ikke blod i avføringen. Kvinnen hadde hatt noen utfordringer på hjemmebane, og de slo seg først begge til ro med at det nok “bare var stress”. Men, det gikk ikke over, og etter noen måneder leverte pasienten en ny avføringsprøve. Denne gangen ble prøven testet for både blod og Kalprotektin. Kalprotektin øker dersom det er betennelse i mage-tarmkanalen. Kalprotektin var klart forhøyet, noe som resulterte i en koloskopiundersøkelse. Det er en slange-kikkert undersøkelse, der legen kan se endetarm, tykktarm og nedre deler av tynntarmen (koloskopi er beskrevet på denne nettsiden, under “Undersøkelser”). Legen som utførte inngrepet så ikke noe unormalt, men heldigvis tok legen vevsprøver fra tynntarm, tykktarm og endetarm. Under mikroskopiundersøkelsen ble intestinal spiroketose påvist i tykktarmen. Hun ble satt på et antibiotika som heter Metronidazol, og ble raskt nesten helt frisk. Litt vedvarende diare kan skyldes at antibiotikaen ikke er spesifikk, og dreper mange av de bakteriene vi ønsker å beholde i tarmen. Jeg regner med at hun er helt frisk om noen uker.
Man kan lære noe viktig av denne sykehistorien. Både pasient og behandler må tenke på muligheten av både vanlige og sjeldne tilstander når magesmerter og endret avføring vedvarer. Og jeg anbefaler alltid at avføring testes for både blod og betennelse (Kalprotektin) hos pasienter med magesmerter.