IBS - Kronisk irritabel tarm
Kronisk irritabel tarm / Irritabel Bowel Syndrome (IBS)
Kronisk irritabel tarm er en tilstand med magesmerter og endret avføringsmønster der det er fravær av fysiske eller biokjemiske årsaker som ellers kunne forklare smertene. Definisjonen er ikke helt riktig, fordi det er en rekke påvisbare funn relatert til kronisk irritabel tarm, men disse funnene påvises ikke i vanlige prøver man kan ta av pasienter. Det er laget en akademisk definisjon av kronisk irritabel tarm. Det er de såkalte «Roma kriteriene». Disse kriteriene er utarbeidet av en vitenskapsgruppe, og for kort tid siden kom deres fjerde oppgraderte definisjon «Roma IV» kriteriene;
1) Kronisk irritabel tarm er en tilstand der pasienten har magesmerter minst en dag per uke i de siste tre måneder. Smertene startet for minst 6 måneder siden. (Pasienten må altså ha hatt smerter i magen i minst 6 måneder, men i starten kan det ha vært sjeldnere enn en gang per uke). De fleste pasientene føler de har mye gass i tarmen.
2) Diagnosen kronisk irritabel tarm krever at pasienten skal ha minst to av følgende tre symptom
· Smerte ved avføring
· Endret avføringsfrekvens
· Endret utseende på avføringen
3) Pasienten skal ikke ha noen av de nedfor nevnte tilstander eller symptomer
· Debut av tilstand etter 50 år (noen unntak)
· Gjennomgått tarmkreft
· Uønsket vekttap
· Smerter om natten
· Ufrivillig avføring
· Blodprøver eller avføringsprøver med avvik
· Påvisbare anatomiske funn
Ut ifra dette kan du nå faktisk se om du passer inn i «Roma IV» kriteriene for diagnosen kronisk irritabel tarm. For mange kan det være en hjelp i hverdagen. Det kan være fint å definere sin tilstand med en diagnose.
Det er definerte fire kronisk irritabel tarm diagnoser. De har hver sin internasjonale medisinske diagnosekode (ICD10 kode).
1) Kronisk irritabel tarm med Diare; IBS-D
(Inflammatory Bowel Syndrome-Diarre)
ICD10; K58.1
2) Kronisk irritabel tarm med forstoppelse; IBS-C
(Inflammatory Bowel Syndrome-Constipation)
ICD10; K58.2
3) Kronisk irritabel tarm med både diare og forstoppelse; IBS-M
(Inflammatory Bowel Syndrome- Mixed constipation and diarrhea)
ICD10; K58.3
4) Kronisk irritabel tarm uspesifikk avføring; IBS-U (Inflammatory Bowel Syndrome- Unclassified)
ICD10; K58.8
Kronisk irritabel tarm er en vanlig tilstand i Norge og i vestlige land. I Norge mener man at omtrent 10% av befolkningen har kronisk irritabel tarm, mens opp mot 20% har hatt tilstanden. Kronisk irritabel tarm kan utgjøre så mye som 50% av diagnosene for magesmerter hos en fastlege.
Kvinner rammes omtrent dobbelt så ofte som menn. Det er hyppigere i ung alder, og debut etter 50 år er svært sjelden. Det er heldigvis mange som blir helt friske, og de fleste opplever perioder hvor de i alle fall har det bedre. Kronisk irritabel tarm kan påvirke appetitten, og noen får så vondt at de unngår å spise. Uønsket vekttap kan forekomme, men det er ikke typisk. Pasienter med kronisk irritabel tarm har ikke lav blodprosent, høye antall hvite blodceller eller tegn på infeksjon i blodet. Enzymer og salter i blodet er normale. Pasienter med kronisk irritabel tarm har ikke blod eller forhøyet hvite blodceller i avføringen. Det er heller ikke unormale verdier av enzymer eller fett i avføringen.
Årsaker til kronisk irritabel tarm
Man har ikke påvist årsaken(e) til kronisk irritabel tarm. Det er mange teorier om hvorfor man får kronisk irritabel tarm.
· Lavgradig inflammasjon
· Forutgående betennelse eller antibiotika bruk
· Endret bakterieflora
· Endret bevegelse av tarminnholdet
· Endret sekresjon i tarm
· Sensitivisering av smertereseptorer i tarmen
· Påvirkning av nervesystemet i tarmen
· Endret hormonell påvirkning lokalt i tarmen
· Gassproduksjon
· Psykiske belastninger
Du kan lese mer om disse teoriene i boken “Magesmerter”. Boken kan du bestille på forsiden av denne nettsiden. Husk å legge inn navn og adresse. Du får boken i postkassen om noen dager.
Behandling av kronisk irritabel tarm
Foreløpig er det få veldokumenterte behandlingsmetoder. Det er egentlig bare et medikament som spesifikt retter seg mot kronisk irritabel tarm og det er medisinen «Linaklotida». I Norge selges det under merkenavnet «Constella». Det virker bare hos pasienter med IBS-C, det vil si de som har forstoppelse.
Det er mange andre medisiner som forsøkes. Det er midler som påvirker hastigheten og transporten gjennom tarmen, både ved å øke og ved å senke hastigheten. Det er dessuten rent smertestillende medisiner. Det er enkelte som forsøker selektive seretoninopptakshemmere, også kalt SSRI. Dette er en type antidepressiva. I tillegg er det særlig ett antibiotika som har blitt brukt en del. Det inneholder virkestoffet Rifaximin, og brukes dersom det antas å være mye gassproduserende bakterier i tynntarmen. Jeg har laget en liste over medisiner som brukes. Du kan lese mer om medisiner som brukes i dag og hvilke medisiner man tenker kan utvikles i boken “Magesmerter”
FODMAP
Den behandlingen som frem til nå har hatt mest effekt ved kronisk irritabel tarm er endret kosthold. Det er ut i fra en tanke om at maten påvirker smerte reseptorene våre. Det som har fått mest oppmerksomhet er redusert inntak av korte vanskelig nedbrytbare sukkerstoffer. Det leder oss inn på FODMAP. FODMAP er ikke et kart over maten. Det er en forkortelse fra engelsk som står for Fermentable Oligo-, Di- and Monosaccarides And Polyoler. Oversatt til norsk blir det omtrent; nedbrytbare korte, toverdige og enkle sukkermolekyler og søtningsalkoholer.
Årsaken til at FODMAP virker hos mange er omdiskutert, men de fleste mener at det skyldes at et redusert inntak av vanskelig nedbrytbare sukkermolekyler og søtningsalkoholer reduserer bakterienes evne til å produsere gasser. Bakteriene bryter ned disse stoffene med produksjon av gasser. Det utvikles karbonmonoksid, karbondioksid, svovelgasser og nitrogenoksid. Dette er gasser vi tror påvirker tarmen både med trykk og ved å sensitivere smertereseptorer.
Essensen i FODMAP dietten er å unngå de sukkermolekylene som kroppen ikke klarer å fordøye. Det høres kanskje lett ut, men det er det ikke. Det er mange sukkerarter, og de foreligger i mange forskjellige matvarer. De er særlig i vegetabilske matvarer. FODMAP dietten starter med at man kun spiser noen få matvarer med svært lite, eller ingen av de provoserende sukkermolekylene og søtningsstoffene. Sakte inkluderes flere matvarer etter en nøye planlagt diett.
Det finnes andre og enklere dietter enn FODMAP dietten. Jeg kommer til å legge ut noen dietter på denne Bloggen etter hvert.