Avføringen vår

Avføringen vår, bæsjen vår, skitten vår, det er interessante saker.

Vi har vært interessert i bæsjen vår siden vi fikk en bevissthet. Før det var foreldrene våre veldig opptatt av bæsjen vår. Var den for hard, var den for løs, kom den hyppig nok, var det lenge mellom hver runde? Endret den konsistens, eller endret den farge. Det er ikke grenser for hvilke kriterier og tanker og filosofier man tillegger den greia som kommer ut av rumpa vår. Og, det er mye som kan sies om helsen vår ved å studere bæsjen. En rekke sykdommer påvirker tarmens bevegelighet, tarmens evne til å ta opp næringsstoffer, og påvirker slimhinnene i tarmsystemet vårt. Dette gir endret avføring og man skal ta det opp med legen sin dersom det er noe som varer over litt tid. Dette er vanskelig, fordi avføringen vår er naturlig varierende. Det er derfor ikke sikkert at det er noen verdens ting galt med deg, selv om avføringen er litt endret.

Som magetarmkirurg er det først og fremst endringene i frekvens, konsistens, farge og form jeg er interessert i. Avføringen kan bli så hard at den er smertefull og kvittere, og den kan bli så løs at den er nærmest umulig holde på. Visste du forresten at de aller fleste voksne mennesker har bæsjet på seg i løpet av de siste fem årene? Det snakkes det lite om. 

Avføringen kan være hyppig, den kan være sjelden, den kan være myk og den kan være hard. Sammen med avføring kan det komme slim, væske og blod. Avføringen kan være tynn som en blyant eller komme ut som en stor potet. Alt dette er ting du skal fortelle legen din og særlig dersom det er endret i fra tidligere. 

Det er ganske mye vi kan måle i avføringen. Vi får starte med det som er vanligst. 

Man kan se etter mikroorganismer, bakterier og virus. Dette kan man gjøre enten ved å påvise mikroorganismene med tester, eller man kan dyrke avføringen og mikroskopere for å se etter unormal vekst. Noen mikroorganismer, bakterier og virus er åpenbart ikke ønskelig i tarmsystemet vårt. Det gjelder for eksempel innvollsmark (barnemark og bendelorm), gift produserende bakterier og en rekke sykdomsgivende virus.

Dersom balansen i bakteriefloraen endres så kan tilstedeværelse av helt normalt forekommende bakterier gi problemer. Forskyvninger av mengdeforholdet i bakteriefloraen kan være årsaken til at man har magesmerter, endret avføring og mye luft i magen.

Vi kan måle fettmengden i avføringen. Pasienter som har fett i avføringen har ofte problemer i lever, galleveien eller bukspyttkjertelen. Det kan være alvorlige tilstander og skal tas alvorlig. Dersom avføringen inneholder fett, er det illeluktende diaré, med gjerne lys gul farge. Avføringen kleber seg til toalettskålen og er vanskelig å skylle ned.

Vi kan måle elastase i avføringen. Elastase er et nedbrytningsenzym som skilles ut fra bukspyttkjertelen. Det er kun lave verdier som er av interesse. Det tyder på sykdom i bukspyttkjertelen.

Bæsjen skal ikke inneholde blod

Blod ligger innenfor karsystemet og dersom det er blod i avføringen må det være et hull på et blodkar et eller annet sted fra munnhulen og ned til analkanalen. Blod kan initiere en økt bevegelighet i tarmen. Blod har vært brukt som avføringsmiddel. Dersom det kommer mye blod i fra en blødning i spiserøret eller fra magesekken kan blodet kvitteres ut som rødt, men det er vanligere at rødt blod kommer fra blødning i nederste halvparten av tykktarmen. Tarmen vil forsøke å ta opp mesteparten av blodets komponenter. Dersom du derfor har en liten blødning øverst i mage-tarmsystemet, så behøver det ikke være synlig i avføringen. Blodet nedbrytes til små produkter som tarmen kan suge opp. Unntaket fra dette er det jernholdige hem-proteinet. Dette klarer ikke kroppen å ta opp i noe særlig grad. Det måler vi når vi ser om pasienten har blør i mage-tarmsystemet. 

Dersom du enten ser blod eller får påvist blodet i avføringen så finn ut årsaken. I mange tilfeller er det godartede forandringer som enkelt kan korrigeres, men noen ganger er det alvorlig sykdom.

Når du har funnet årsaken, skal den behandles. Når behandlingen er gjennomført så skal du levere en ny avføringsprøve. Dette er viktig fordi du kan ha flere årsaker til blødning. En annen viktig ting vi kan påvise i avføringen er kalprotektin. Kalprotektin skilles ut av hviteblodceller. Dersom det er høye verdier av kalprotektin i avføringen foreligger en betennelse. Det er mange sykdommer i mage-tarmkanalen som gir betennelse. De vanligste er kronisk inflammatorisk tarmsykdom (Morbus Crohn og Ulcerøs colitt m.fl.), magetarm infeksjoner og kreft. Tilstedeværelse av Kalprotektin sier ikke noe om hvor betennelsen ligger. Vi skal ikke ha høye verdier av kalprotektin i bæsjen vår, da er vi syke! 

Når man har behandlet årsaken skal man ta en ny test for å sjekke at kalprotektin verdien nå er normal. Det er fordi man kan ha flere årsaker til høye verdier. Et farlig eksempel er Morbus Crohns pasienter med tarmkreft.

Det er ingen tvil om at både frekvens og konsistens påvirkes av vårt dagligliv, som stress, eksponering for varme, inntak av mye god mat eller litt for mye drikke. Sist, men ikke minst påvirkes avføringen vår av hvilke medisiner vi tar. Noen medisiner kan gi en veldig økning i tarmbevegelse, med diare og magesmerter. Det gjelder for eksempel antibiotika. Et annet legemiddel som virker motsatt vei, er morfinpreparater. Morfinpreparater gir forstoppelse.