Jeg må på do, men det kommer ikke noe!

Det er mange som sier at de ikke får tømt tarmen sin.

De forteller om langvarige dobesøk, bruk av avføringsmiddel, smerter og frisk blod i og rundt den lille avføringen som kommer. I sjeldne tilfeller kan det være hard avføring som sitter fast i svinger og knekker i tykktarmen og endetarmen. Dette kan skje dersom slimproduksjonen i nedre avsnitt er redusert, men det er ikke den vanligste årsaken. Det er flere andre mulige årsaker. Ingen av dem er forårsaket av bæsj.

For å forstå hva som skjer må vi ta et steg tilbake og minne oss selv om at endetarmen er et følsomt, men uintelligent organ. Det er tusenvis av nerve ender som hele tiden varsler hjernen vår om status inne i endetarmen. Mange av disse nerveendene registrerer volum. Hjernen får beskjed og tolker volumet som bæsj som skal ut, men det er altså ikke alltid bæsj.

Når jeg undersøker pasienter for mulige sykdommer i endetarm og tykktarm, setter jeg forskjellige typer instrumenter opp i endetarmen. For å kunne se forandringer er pasienten tømt for avføring. Likevel opplever nesten alle at de må på do. Det er fordi mine instrumenter representerer et volum. Det er fire tilstander som kan gi volum i endetarmen, som ikke er avføring eller mine instrumenter. En femte årsak, som skyldes en kirurgisk prosedyre nevnes også.

Hemoroider

Alle har hemoroidekar. Det er lavtrykkskar (vener) som fungerer som en bløt ventil nederst i endetarmen og i analkanalen. De forhindrer at bløt avføring og prump siver ut av rumpehullet. Hemoroidekarene utvider seg normalt for å utøve sin funksjon, men de kan utsettes for høyt trykk. Dette skjer særlig dersom vi har hard avføring og presser under utdrivning av bæsjen vår. Disse karene evner å skrumpe tilbake til normale volum, men bare til en viss grad. Langvarig bruk av bukpresse kan utvide hemoroidekarene så mye at de forblir oppblåste. Dersom dette skjer utøver hemoroidene et volum. Reseptorene som varsler om at det er noe i endetarmen signaliserer til hjernen at her er det avføring, men det er det altså ikke. Man har kommet inn i en “ond sirkel”, fordi responsen til pasienten er å trykke enda mer, og hemoroidekaren utvider seg enda mer. Løsningen på situasjonen er enten å operere hemoroidene, eller å overbevise pasienten om at det ikke er avføring i endetarmen. Dersom pasienten slutter å presse kan de utvidete hemoroidene ofte returnere til sin opprinnelige størrelse. Det kan ta flere uker.

Nedhengende slimhinne

Slimhinnen i tykktarmen er forankret i den glatte muskelaturen som omkranser hele tarmen. Over tid kan denne forankringen bli slappere, og da bukter slimhinnen seg nedover i tarmen. Dette skjer hyppigst hos eldre pasienter som har presset mye på grunn av hard avføring. Selve slimhinnen og musklaturen henger fast i omliggende vev, men dette kan også bli slappere med tiden. Dersom tilheftingen blir veldig slapp, så velter ikke bare slimhinnen, men hele tarmen ned i seg selv. Det blir omtrent som når man vrenger en sokk rundt seg selv før man legger den renvasket i skuffen. Den første tilstanden heter “slimhinneprolaps”, den andre tilstanden heter “fullveggsprolaps”. I begge tilfeller opplever nedenforliggende tarmavsnitt at det kommer et volum. Nervefibrene tror det er avføring og varsler hjernen om det. Men det kommer ikke noe bæsj. Begge disse tilstandene krever operasjon for at pasienten skal bli kvitt sine plager.

Polypper

Polypper er ansamling av slimhinneceller i en utvekst på tarmen. Det er en økt celledeling i polypper, slik at de vokser. Veksten er i større eller mindre grad kontrollert av celledelingsmekanismer. Særlig store polypper, definert som mer enn 10 mm store, representerer en høyere risiko for mangelfull celledelingskontroll. De har potensiale til å bli til ondartede kreftsvulster. Polypper i tarmen kan ha litt varierende utseende, men ofte er det som en liten ball som sitter på en stilk. Stilken kan være tykk, tynn, lang eller kort. Store polypper, og særlig de med litt lang stilk beveger seg inne i tarmen. De sitter fast i stilken, så de kommer sjelden til syne i analåpningen. Men jeg har sett dette noen ganger. Polypper i nedre del av den S-formede tykktarmen og i endetarmen representerer et volum. Nervene som registrerer volumet sender beskjed til hjernen. Og så føles det som om man skal på do. Det kommer selvsagt ikke noe bæsj. Polypper bør fjernes før de blir store, de kan videreutvikle seg til kreft.

Kreft

Kreft er anarki på cellenivå. Cellene deler seg hurtig og uten hensyn til omliggende vev. Kreft i tarmen representerer et volum. Det gjelder i hele tarmen, men det er bare i nedre avsnitt at vi har nervereseptorer som varsler om dette. Pasienten informeres fra hjernen at det er volum i endetarmen, og at det er på tide å gå på do. Kreftsvulsten sitter fast, og det kommer ikke noe bæsj. Mange av kreftsvulstene i tykktarmen kommer fra polypper som ikke er fjernet. Pasienter som har avføringstrang på grunn av kreft i endetarmen har ofte rødt synlig blod og forhøyet kalprotektin i avføringen sin.

Kirurgisk strikkbehandling

Jeg vil nevne en tilstand til. Det burde være unødvendig, men erfaring tilsier at ikke alle pasienter blir godt informert av sin kirurg, dessverre. Når en pasient har pådratt seg utvidede hemoroider, som krever behandling er det flere behandlingsalternativ. Den enkleste kirurgiske metode, som ikke krever bedøvelse kalles strikkligatur. Da setter man inn et vakumrør inn i endetarmen. Man suger slimhinne med bakenforliggende hemoroidekar inn i vakumrøret, og skyver en strikk ned over vakumrøret. Resultatet blir at slimhinnen og hemoroidekarret snøres av. Det danner seg en liten “klinkekule” inne i endetarmen. Strikken hindrer all sirkulasjon, slik at “klinkekulen” bestående av slimhinne og hemoroidekar dør og faller av. Den prosessen tar 10-12 dager. I tiden frem til de faller av representerer “klinkekulen” et volum. Det tolkes av nervereseptorene som avføring, og pasienten føler dotrang. Vi kirurger må huske å si ifra om dette.