Kvalme
Kvalme kan være assosiert med oppkast. Det er mange sykdommer som er assosiert med kvalme, og de er ikke nødvendigvis relatert til mage-tarmsystemet.
En ganske hyggelig årsak til kvalme er graviditet. Det er et eksempel på at kvalme kan skyldes årsaker langt unna mage-tarmkanalen. Langvarig kvalme er assosiert med vektnedgang og kan i ekstreme tilfeller føre til underernæring og mangelsykdommer.
Den aller vanligste årsaken til kvalme er mage- og tarmkatarr. Dette er en betennelse i magesekken eller i tarmsystemet. Den skyldes mikroorganismer, bakterier eller virussykdommer. Heldigvis går de fleste over av seg selv.
Mange pasienter har:
Vært på en reise til et eksotisk sted. (Ofte nye ukjente bakterier)
De har spist mat som kan ha vært dårlig vasket eller bedervet. (Ofte giftstoffer fra bakterier)
De har vært sammen med noen som også er blitt syke. (Ofte smittsom viruskatarr)
Alkohol kan gi kvalme i stigende rus, eller dagen derpå når bakrusen slår inn. En rekke ulovlige rusmiddel kan gi kvalme: marihuana, hasj, MDMA, LSD, amfetamin, kokain og heroin.
Sykdommer i mage-tarmsystemet som kan gi kvalme: magesår, forstoppelse, innsnevringer og knekkdannelser i tarmen. Syke organ i buken kan gi kvalme, for eksempel galleblærebetennelse, blindtarmbetennelse, bukspyttkjertelbetennelse og leverbetennelse. Kronisk irritabel tarm og kronisk inflammert tarm kan gi kvalme, særlig i perioder med aktiv sykdom.
Primær kreft i buken og spredning av kreft til buken kan gi kvalme. Store mengder væske i buken gir kvalme og det er alltid assosiert med annen sykdom. Nyresvikt gir kvalme. Det gjør også urinveisinfeksjoner, særlig dersom det er nyrebekkenbetennelse. Høye og lave saltverdier i blodet gir kvalme, uavhengig av bakenforliggende årsak. Sykdom i binyrene kan gi kvalme dersom mengden stresshormon, som produseres der, er unormalt høyt eller lavt.
Alle former for ekstrem smerte er assosiert med kvalme. Lavt blodtrykk, lavt stoffskifte og lavt blodsukker gir kvalme. Lavt karbondioksid nivå, som man får ved hyperventilering, gir kvalme. En veldig sjelden tilstand, der kroppens biskjoldbruskkjertel starter å produsere for mye Calsitonin gir ekstrem kvalme.
Pasienter med angst og depresjon har kvalme, noe også de med anoreksi og bulemi ofte sliter med. Pasienter med autoimmune har ofte kvalme i aktiv sykdom. Kvalme kan også oppstå ved overstimulering av balanseorganet i øret, ved skremmende synsinntrykk og ved sterkt ubehagelige lukter.
Den hyppigste bivirkningen av medisiner er kvalme. Verst er cellegift-medisiner mot kreft. Vanlige medisiner som betennelsesdempende medisiner, blodtrykksmedisiner, syrenøytraliserende magemedisiner, kolesterolsenkende middel og antibiotika gir også ofte kvalme. Slankemiddelet Semaglutid kan gi sterk kvalme, med oppkast.
Skolemedisin har utviklet fire medikamenter som virker kvalmestillende. De virker på celle reseptor nivå:
Seretonin-HT3-reseptor antagonister brukes mye etter kirurgisk inngrep og i forbindelse med cellegift.
Dopaminantagonister får magesekken til å tømme seg og øker tarmbevegelsen. Det gir ofte nedsatt kvalme.
Antihistaminer brukes ved mild kvalme og ved kvalme som kommer av at balanseorganet i øret er påvirket.
Anticholinergika brukes oppløst i plaster ved reisesyke.
Noen mer omdiskuterte tiltak er ingefær som skal hjelpe, særlig mot svangerskapskvalme. Peppermynte skal ha en beroligende effekt på hele mage- og tarmsystemet. Akupunktur kan hjelpe, særlig “Nei Guan” punktet på håndleddet. Fotsoneterapi (Refleksologi) kan også hjelpe. Ellers er både kalde og varme omslag på magen brukt med varierende hell.