Hvem utreder kronisk magesmerte?
Jeg møter mange pasienter i min praksis. Jeg får i hovedsak pasienter fra andre leger, som ber meg utføre undersøkelse av øvre og nedre del av mage-tarmsystemet. Dette er tekniske undersøkelser der jeg med et avansert instrument ser på slimhinnene i spiserør, magesekk, deler av tynntarm, tykktarm og endetarm.
Når pasienten kommer til meg har henvisende lege nesten alltid utført kliniske undersøkelser, tatt blodprøver og tatt røntgenundersøkelse. Det er ofte tatt avføringsprøver. En typisk pasient er mellom 20 og 50 år. Det er litt overvekt av kvinner. Det typiske er periodevise magesmerter som kommer med varierende intensitet. Smertene er vanskelig å plassere, ofte flytter smerten på seg.
Min jobb kan sees på som veldig enkel. Jeg ser på slimhinnene og tar noen vevsprøver. Dersom alt er normalt kan jeg informere pasient eller henvisende lege og glemme pasienten. Men, var det derfor jeg utdannet meg til å bli lege? Ville ikke jeg gjøre en forskjell? Ville ikke jeg hjelpe? Hver dag møter jeg frustrerte pasienter med et håp om at jeg skal finne ut av deres magesmerter, og hver dag skuffer jeg mange.
Jeg har et genuint ønske om å utrede pasienten for alle de tilstander jeg kjenner til, som kan gi magesmerter. Dersom du har lest boken min “Magesmerter”, så vet du at jeg har laget en liste på over 160 tilstander som gir magesmerter. Mange av tilstandene gir ikke endringer i blodprøver, avføringsprøver eller vanlige røntgenundersøkelser. Mange tilstander har helt normale funn når de undersøkes i mage- og tarmslimhinnen.
Hvor skal man sende pasienter med magesmerter, når det ikke er konkrete funn? Hvem kan undersøke pasienter med sjeldne tilstander, og finne diagnose? Hvem kan iverksette tiltak og behandling?
For noen uker siden fikk jeg henvist en ung, kvinnelig pasient med akkurat det kliniske bildet jeg beskrev ovenfor; Magesmerter som varierte i intensitet. Smertene flyttet litt på seg, og hun hadde hatt dem i mer enn ett år. Jeg ble bedt om å undersøke slimhinnene i mage- og tarmkanalen. Visuelt var det upåfallende og vevsprøvene var normale. Denne unge kvinnen hadde nettopp flyttet til Oslo og hadde ikke fått fastlege. Hun spurte om jeg kunne hjelpe henne videre. Jeg gjorde selvsagt det. Alle de undersøkelsene en fastlege gjerne rekvirerer var allerede utført. Min hjelp bestod i å henvise henne til det sykehuset hun hørte til.
Det resulterte i at jeg fikk kopi av uttalelsen til sykehuset. Jeg må si at jeg ble sjokkert. I et høyst upersonlig brev stod det at hun hadde en tilstand som passet med kronisk irritabel tarm. Hun kunne gå inn på nettsider og lese om tilstanden. Det ble informert om at noen hadde effekt av dietter, og det anbefalte de henne å prøve. Hun var avvist for utredning, og det var ingen oppfølgning.
Jeg skjønner nesten ikke at de tør. Jeg trodde sykehuset hadde et ansvar når de mottok en henvisning om utredning. Jeg kan på ingen måte utelukke at pasienten har kronisk irritabel tarm, kanskje er det til og med sannsynlig. Men det er bare en av over 160 tilstander jeg beskriver i boken min, og min bok inkluderer bare de vanligste årsakene til magesmerter. Jeg omtaler bare tilstander jeg har sett eller hatt befatning med.
Den pasienten jeg henviste kan ha; Endometriose, tynntarmspolypper, akutt intermitterende porfyri, refererte smerter, karforandringer, blødninger, nyrestein, gallestein, medfødte forandringer, bukspyttkjertel lidelser, hormonelle dysfunksjoner, avleiringssykdommer, nevrolgiske sykdommer, paraneoplastisk syndrom, kreft og en rekke andre tilstander. Hvor skal hun få hjelp?
I boken min “Magesmerter” foreslår jeg at man oppretter tverrfaglige team, bestående av legespesialister, fysioterapeuter, sykepleiere og ernæringsfysiologer. De kunne hjulpet min pasient. Dessverre er det et ikke-eksisterende tilbud, og pasienten min er i likhet med veldig mange andre tvunget til å leve med tilstanden som den er.
Jeg håper noen kommer med innspill til denne sykehistorien, kanskje til og med et forslag til løsning…..