Hikke

Jeg har fått en hyggelig henvendelse fra en leser som lurer på om jeg kan skrive litt om hikke. Det gjør jeg selvsagt gjerne.

Hikke er en refleks som skyldes aktivering av en nerve som heter “Phrenicus”. Det er nerven som styrer mellomgulvsmuskelen. Det er den sterkeste (men ikke eneste) pustemuskelen vår. Det er to nerver, en på høyre side og en på venstre. Nerven kommer ut fra de øvre nakkevirvlene og følger langs med spiserøret ned til mellomgulvsmuskelen. Irritasjon av nervene fører til nerveimpulser, som igjen stimulerer mellomgulvsmuskelen til å trekke seg sammen. Den vanligste irritasjonen kommer ved svelging eller ved økt størrelse på magesekken. Derfor er hikke vanlig etter store måltider, eller ved å drikke mye væske. Hikke gir seg vanligvis etter noen minutter. Hikke kan også skje som følge av annen irritasjon. Jeg har sett kronisk hikke hos pasienter med sykdom i spiserøret flere ganger. En pasient hadde en utposning på spiserøret. Det var en medfødt utposning som med tiden hadde blitt større. Utposningen klemte på nerven og gav kronisk hikke. Denne pasienten hadde et symptom til, nemlig dårlig ånde. Utposningen fylte seg med matrester som råtnet. Det luktet ganske forferdelig. Pasienten ble operert av en god venn av meg. Forandringen ble fjernet og hikken forsvant. Kona hans var enda mer fornøyd; endelig kunne hun kysse kjæresten sin. En annen gang hadde hikken en trist årsak. Pasienten hadde en kreftknute i nedre del av spiserøret.

Pustesenteret vårt ligger i hjernen, og påvirkes av syreinnholdet i blodet, oksygenmetning og karbondioksyd nivået i blodet. Man kan holde pusten og derved hindre pusterefleksen, men bare til et visst nivå. Dersom en av faktorene blir blir for høy eller for lav klarer vi ikke å forhindre pusterefleksen i å slå inn.

Den vanligste årsaken til hikke er at nervene ( Phrenicus) blir irritert. Den vanligste årsaken til det er som nevnt økt volum i magesekken og utvidelse eller irritasjon av nedre spiserør.

Pasienter med sen tømming av magesekken er disponerte for utvidelse av magesekken. Dette kan skyldes nervelidelser som multiple sklerose, Parkinsons sykdom og hormonelle lidelser som Diabetes Mellitus (sukkersyke). De er mange andre lidelser som også disponerer for sen tømming av magesekken, blandt annent avleiringssykdommer. Flere medisiner kan også påvirke tømming av magesekken. Og her er det greit å nevne at slankemedisiner, som nå er blitt veldig populære, gjør nettopp det.

Spiserørsbrokk kan være medfødt eller ervervet. Det vil uansett årsak disponere for hikke. Det samme gjelder sure oppstøt.

Phrenicusnerven kan provoseres helt fra dens utløp i fra ryggmargen i nakken og hele veien ned til mellomgulvsmuskelen. Det kan skyldes press fra både godartete og ondartete svulster. Det kan også være fra betennelser, avleiringer ( som i avleiringssykdommer) eller fra nervesykdommer.

Til slutt kan jeg også nevne at en veldig sjelden årsak til hikke er påvirkning helt opp i fra pustesenteret i hjernen. Hjerneinfarkt, hjernesvulster og nervesykdommer i hjernen kan en sjelden gang gi kronisk hikke.

Det er tilstander som han påvirke nerven, slk at den letter avgir impulser som igjen gir hikke. Det er særlig uttørkning og endret saltbalanse som påvirker nervenes evne til utløse reflekser. Pasienter som har inntatt vanndrivende medisiner eller som har vært til tarmtømming før undersøkelse av tykktarmen kan være uttørket (dehydrert) og derved få en plagsom hikke.

Behandling av hikke baserer seg på å fjerne den utløsende årsak. Dersom man har spist for mye, eller svelget mye luft kan det lette dersom man kaster opp eller raper. Dersom man har surt mageinnhold er syrenøytralisering fornuftig. Dersom det skyldes endringer i væskebalansen eller endring i saltbalansen må dette korrigeres. Det krever ofte hjelp fra lege eller sykehus avdeling. Dersom det er svulster må disse behandles, og dersom det er nervelidelser må dette utredes og behandles.

Heldigvis går hikke vanligvis over av seg selv, men kommer det ofte og varer lenge, snakk med legen din. Det bør da undersøkes.