Eosinofil øsofagitt
En årsak til svelgvansker og mat som sitter fast i spiserøret.
Det er mange grunner til at man kan føle at mat setter seg fast i svelget, eller at det er vanskelig å svelge. Det kan være på grunn av skader i svelg og spiserør, det kan skyldes nervesykdommer og det kan skyldes en alders svekkelse av den svært komplekse refleksen svelging faktisk er. Jeg omtaler årsaker til svelgvansker ie t eget avsnitt i boken min “Magesmerter”. I dette innlegget skal jeg fortelle om en tilstand som gir reell nedsatt svelgfunksjon. Det er en tilstand som kalles eosinofil øsofagitt. Den er relativ vanlig, og rammer omtrent 50 av 100.000 personer.
Eosinofil øsofagitt ble første gang beskrevet i i 1978, og er således en relativt nyoppdaget tilstand. Den har sikkert eksistert mye lengre enn det. Jeg kan ikke huske å ha fått noe undervisning om denne sykdommen, mens jeg gikk på medisinstudiet i perioden 1986-1992. Eosinofil øsofagitt har sikkert forblitt uoppdaget hos mange pasienter fordi det er få eller ingen funn når men ser på slimhinnen i spiserøret. Noen ganger kan man se knøttsmå byller, og noen ganger kan man se muskelspasmer. De fleste gangene jeg har oppdaget pasienter med eosinofil øsofagitt har det vært på grunn av svelgsymptomene og fordi jeg har tatt vevsprøver fra spiserøret. Heldigvis er det en tilstand som vi som driver med spiserør, mage og tarm kjenner til. Det er ikke sikkert at alle fastleger i landet er kjent med tilstanden.
Først vil jeg beskrive symptomene på eosinofil øsofagitt. Det er en vedvarende klump følelse i svelg og spiserør. Det kalles ofte “Globulusfornemmelse”. Symptomet er ofte tilstede både når det reelt sitter noe fast i spiserøret, og når spiserøret er helt rent. Av grunner ingen vet, rammer denne tilstanden hyppigst menn i forholdet 3:1 opp mot kvinner. Den rammer hyppigst, men ikke bare, de som har immunologiske sykdommer, som atopisk eksem, astma og allergi. Det er ofte unge mennesker som får denne tilstanden, men både barn og eldre kan rammes. Eosinofil øsofagitt er en tilstand som direkte affiserer slimhinnen i spiserøret. Man vet ikke alle detaljer om sykdommen, men det er sterke indisier på at det involverer allergisk reaksjoner. Vi tror at en matvare eller et allergen som pollen eller likenende gir allergisk reaksjon i spiserøret. Dette fører til økt produksjon av allergiproduktet IgE, som igjen fører til økt innvekst av en hvit blodcelle som heter eosinofile granulocytter. Disse eosinofile granulocyttene skaper en betennelse. Betennelsen fører til tykkere slimhinne og trangere forhold i spiserøret. I tillegg gir tykk slimhinne sannsynligvis dårligere fleksibilitet i spiserøret. Resultatet er at man hele tiden føler at det er noe som sitter fast i spiserøret, og i mange tilfeller så er følelsen reell.
Noen kan bli så dårlig at de ikke klarer å innta nok mat og drikke. Det er heldigvis sjeldent. Det er ikke registrert noen økt risiko for kreft i spiserøret til de som har eosinofil øsofagitt.
Jeg skrev at man tror det er en allergisk reaksjon som starter sykdommen. I mange tilfeller er det sannsynligvis mat, men det er også en sesong variasjon i symptomene til mange av de som rammes. Mange er mest plaget om våren, når det er mye pollen i luften. Det har gjort at man tidlig begynte å se etter allergimedisiner som behandling for tilstanden. Tradisjonelle antihistaminer (allergimedisiner) hadde liten effekt, men kortikosteroider (betennelsesdempende) hadde veldig god effekt. Andre mer avanserte immunologiske medisiner har også vist seg å ha effekt. Likevel, så er ikke kortikosteroider først behandlingssteg ved eosinofil øsofagitt. Det viser seg nemlig at svært mange pasienter med eosinofil øsofagitt her forhøyet syreproduksjon, og responderer godt på syrenøytraliserende medisiner. Hvorfor det er slik, vet ikke jeg. Jeg har ikke funnet en veldig god forklaring, men noen hevder av syre i spiserøret fører til at spiserøret blir mer sensitivt for allergener.
Diagnosen for eosinofil øsofagitt settes ved at pasienten har typiske symptomer, og henvises til gastroskopi (slangekikkert underersøkelse av spiserøret, magesekk og tolvfingertarm). Vi som gastroskoperer vil da ta vevsprøver fra flere forskjellige steder i spiserøret. Vevsprøvene blir analysert, og dersom pasienten har eosinofil øsofagitt er det typisk forhøyet antall eosinofile celler i slimhinnen. Slimhinnen er også gjerne fortykket.
Det er flere behandlingsalternativ. I noen tilfeller forsøker man å finne frem til de matvarene eller til de allergifremkallende stoffene som gir plagene. Det kan være utfordrende. De fleste vil starte behandling med syrenøytraliserende medisiner. Effekten av behandlingen kommer ofte ganske raskt. Pasienten bør komme til en ny konsultasjon etter for eksempel tre måneder. Nye prøver tas for å se om sykdommen er kurert. Dersom tilstanden fortsatt er tilstede er det vanlig å supplere med betennelsesdempende medisin i form av korticosteroider. De aller fleste blir helt friske, dersom de får rett behandling.